Det var en gang...

Alle kulturer har sine eventyr, og ofte er de sydd over samme lest. Våre norske eventyr er enkle og har beholdt sin opprinnelige form. De er sterkt preget av norsk natur og bondekultur, og alle som ferdes i naturen vil kjenne seg igjen i eventyrenes beskrivelse av den. Dype, mørke, mystiske skoger, myke enger av myrull, dype daler og høye fjell, bunnløse tjern, fossefall og bratte juv. Ikke rart man kunne skimte både tusser og troll og hulder mens man vandret langs stier og gamle tråkk i tusmørket.

Det sies at eventyrene avspeiler folkesjelen i et land, og som i våre drømmer kan også eventyrene handle om å realisere forbudte ønsker. Et klassisk eksempel er den fattige helten som lurer samfunnets undertrykkere, og hos oss heter han Espen Askeladd. Askeladden er nysgjerrig og opptatt av verden omkring seg. Han deler nisten med den gamle kjerringa han møter på veien, han sloss mot trollet, og hans pågangsmot og medmenneskelighet gir ham de nødvendige magiske hjelpemidlene han trenger for å vinne prinsessa og halve kongeriket. 

– Verden er full av muligheter hvis man bare stiller seg åpen for dem!

Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe er Norges mest kjente eventyrsamlere, og samlet og utgav norske folkeeventyr basert på en muntlig fortellertradisjon. De møtte hverandre i 1826 på Norderhov skole, i dag Ringerike Museum, og ble svært gode venner. Etter å ha reist rundt i Sør-Norge med blokk og blyant og lyttet til folks historier, gav de ut de første eventyrene i små hefter. I 1845 kom den første samlingen ut, og i 1870 ble den samlingen vi kjenner i dag utgitt for første gang.